torsdag 11. mars 2010

Siste reisebrev fra Mellom-Amerika

Hei,

Da har jeg mønstret av Juno i Panama City og rukket å ta meg en tur til Rio de Janeiro hvor jeg i går fikk servert et bacalaostykke så stort at jeg måtte gi halvparten til en fyr på gaten som så litt sulten ut.

Ferden gjennom panama-kanalen gikk ganske greit på tross av advisors. Hver båt må ha med en såkalte advisor, og deres hjelp kan diskuteres. Vi ble bundet sammen tre seilbåter, før vi entret slusene. Med tre skippere, tre advisors så ble det mye kaos og skriking om hvordan tauene skulle bindes. At det skal være nødvendig å stresse slik for å hive på et par tau fatter jeg ikke. Da vi deretter skulle ha de samme 6 til å bli enige om hvordan 3 båter skal kjøre inn i slusene ble det ikke noe bedre. Forover!, Bakover!
Babord!! Styrbord!! Med den slalomløypa vi kjørte så tror jeg at jeg vet hvor uttrykket fulle sjømenn kommer fra. Panamakanalen!

Panamakanalen er 3 sluser opp, deretter 25 nautiske mil på en innsjø og så 3 sluser ned. I grunn ikke så vanskelig.

Før den tid var vi hos indianerne i San Blas, eller Kuna Yala som det heter på indianerspråk. Der har de nok idylliske øyer. Vi traff ganske tidlig en indianer med navn Aureliano som vi fikk god kontakt med. Han var superdykker og hadde et arr med 28 sting i foten som gjorde det vanskelig å gå. Angivelig etter at han hadde skutt en Barracuda med harpun, hvorpå Barracudaen hadde bitt han i foten; Da Baraacudaen skulle til å bite ham i magen, kom heldigvis en hai og spiste barracudaen. Deretter nikket Aureliano og haien farvel til hverandre.....So I been told!

Hver dag blir man tilbudt å kjøpe hummer/kreps, men vi tok med oss Aureliano som lærte oss noen kunster med Hawaii-slynge. Imponerende fridykking egenskaper hos denne 57-år gamle fyren.

Hvis nordmenn er født med ski på beina så er Kunaene født i en kano. Ikke nok med det. Når de doer, så får de også med seg en liten kano i graven som de kan reise til de gode åndene med.
Forøvrig så vil man ved gravene finne to solide stolper i hver kortside. Der har de festet hengekøyen som de blir gravlagt i.
Deretter legger de stokker over åpningen og jord på toppen. Og for å beskytte mot de onde åndene, så må det hver dag tennes på bål og i krukker slik at røyken driver de onde åndene vekk.

Vi hadde med oss Aureliano ut til en øy et stykke fra land og overnattet i båten. Før vi dro hadde han sagt til familien at han skulle være med oss til Norge, hvorpå det ble litt oppstyr i familien... Da jeg var i land for å hente ham, spurte de om han virkelig skulle være med oss. Dessverre (?) så avslørte jeg spøken. Ellers så synes de unge at det er veldig morsomt å bli tatt bilde av, mens de etter som de vokser opp lærer seg å si til hver turist som fotograferer de: " One dollar!!" Kvinnene er kledd i sine karakteristiske mola-klær, og de liker ikke å være fotoobjekter uten å få betalt.
Forøvrig så er det en del "byer" som begynner å bli mer moderne, med andre klær, og fremskritt som rustet bølgeblikk i stedet for stråtak.

I 1925 gjorde indianerne opprør mot latinerne og slaktet de ned fordi de undertrykte indianerne. USA bidro til en fredsavtale og siden den gang har de hatt selvstyre i sin region. Vi var på et sted som heter Playo Chicon hvor de feiret revolusjonen fra 1925 i en hel uke.
I begynnelsen av uken ble alle (indianerne og oss) arrestert for tåpelige lovbrudd, hvoretter de på lørdag skulle gjøre opprør og drepe latinerne; Da hadde vi allerede dratt, men vi ble tidligere i uken fengslet, fikk "ringe" til den norske ambassaden, og ble deretter løslatt mot kausjon.

Alt i alt, San Blas er et område hvor man kunne ha tilbrakt månedsvis med dykking og bading. Er nok den mest eksotiske delen av Karibien med mange rev å dykke på. I tillegg er sjøkartene ikke spesielt presise, så her navigerer man ikke på natt, og man stoler ikke på GPS. For eventuelt interesserte så har Eric Bauhaus laget en Panamaguide for seilbåter.

Gleder meg til å komme hjem litt etter påske, og kanskje få kjenne litt på snoen før den forsvinner! Takk for alle tilbakemeldinger!

Bilder:

http://picasaweb.google.com/geirir

Geir

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar