Team Gisela: juli 2009

Da var seileruka over, og for noen dager!

3 lange dager med seiling og moro til ende. Forberedelsene begynte tidlig, med gjennomgang av båt, seil, tau og ikke minst spyling under vannlinjen. Gutta var klare, motivasjonen på topp og spent som på julekvelden.

Lørdagen startet med en eksplosjon av en nordavind på 12 - 14 og 16 sekundmeter med 22 i kastene.

Starten var like voldsom som vinden, et tett felt i stor hastighet med konstant praiing fra alle bauer og kanter de siste sekundene.

3`er fokk og rev i stora var fremdeles mye duk, så gutta jobbet for fullt fra første stund.
Med arbeidsvilje som et damplokomotiv, stod vi på hele veien.

Etter Vigra kom dønningene fra havet og blandet seg med bølgene vinden skapte. Med stor sjø og hyppige rosser gikk stora ut og inn konstant. Et litt slakt bånd for å holde underliket nede, og løygangen helt i le etter en rosse, ble stora stående å blafre i noen sekunder, akkurat nok til å rive kevlaren tvert av.

Stora ble firt ned til rev to, tighte`et som fa... og vi var tilbake. Med full gass rundet vi Ramnen så det sang, og la kursen ned mot Lepsøyrevet på en skarp slør.

Rett og slett utrolig morsom, adrenalinet pumpet, og gliset satt som limt!

På lensen hjem igjen var det broach`er rundt oss på alle kanter. Vi ventet med vår blodrøde helt til sydsiden av Vigra, da greide vi ikke mere. Spinnakeren måtte opp, og opp kom den. Hekkbølgen slapp og Gisela planet i 12-14 knop, det er så ubeskrivelig herlig, det må bare oppleves!

Vi berget bra uten de store broach`ene veldig lenge, helt til sydsiden av Heissa... Kastevindene ned fra Sukkertoppen var vanvittige, og broach`en som kom har vi ikke opplevd på annet enn joller. Vi hang i rekkestøttene i lo, for å ikke ramle ned i le! Råkult!

Derfra inn mot mål (nord for Gåsholmen), gikk det i rykk og napp, Sukkertoppen laget både le og rosser av nordavinden.

Etter målgang var fokuset på stora som måtte repareres om vi skulle være med videre. Den eneste seilmakeren i Ålesund tok ferie den dagen, og stengte butikken.... Sula bedriftsteneste som syr alt annet en seil, åpnet butikken, og alle seil ble reparert. 5-6 seil ble reparert den kvelden.

På fredagen var den fremdeles nordavind, og samme løpet ble seilt. Med 10-12 sekundmeter med vesentlig roligere rosser, ble livet lettere. Torsdagen hang fremdeles i armer og bein, men dette har vi ikke tid til å tenke på. Vi ga alt, med rev i stora og full duk foran, gikk det så det grein. Lett rein, lavt skydekke og tåke i Borgundfjorden ga en ekstra spiss på dagen. Naturen liker vi, og alt er velkomment.

På lørdag var det to baneseilaser på pølsebane, vinden løyet enda litt til 6-8 s/m. I klasse 3 var det nå 3 båter med lik poengsum, gjorde ikke allerede ampre starter noe bedre. Vanvittig med praiing etterfulgt av kjefting og roping. Gisela hold seg en båtlengde bak, og slapp unna kjeftbruken.

Når vinden ikke er for sint, men løyer til 6-8 s/m er Gisela i sitt ess, og vi gjorde det bedre å bedre.

Alt i alt hold det til en 4. plass sammenlagt. Litt uvant for oss, men opplevelsene dominerte, og alle like blid.

Sosialt hver kveld, med et forsøk på bankettmiddag på lørdagskvelden. Mange timer med pils, seilprat og utveksling av erfaring å kunnskap. Merkelig hvor få som egentlig broach`et når man kom til brygga...

Dynamikken i løpet av dagene var stor, fra 22 til 6 m/s, fra regn å tåke til strålende sol. Men dårlig vær har vi ikke hatt, mye av det, men vi har kost oss hele veien.

Litt analytisk i dag, men vi kommer like kjepphøye tilbake i august, både på banen og på bloggen.

Med god hjelp av Trond Sættem, kan vi presentere mange kjempeflotte bilder, nok en gang.
Kos dere.