En nydelig speilblank fjor tok imot oss i kveld. Med et ytterst lett pust fra vest, ble vi startet av den beste starteren (mammaen min) på løp 1.
Gisela listet seg utover opp langs land, søkte og utfordret den lette vinden.
Vi ble fulgt av 3, 4 andre, mens resten ble liggende igjen vedstart. Nærmere silkemyk perfeksjon oppleves sjelden på en regattabane.
Vi ble fort revet ut av vår lille drøm, feltet bak oss begynte å heise spinnakere, fjorden fyltes innenifra med øst, sørøstlig vind. Vi så hvor skarpt det ble med spinnaker, og heiste vår nye genaker. Vinden var ikke ferdig med å snu, snart ble det rett østavind, og platt lens utover. Vår begrensede erfaring med genaker ble straks tydelig, og feltet tok oss igjen.
Nedover mot runding av Hyseskjærstaken, fikk vi bruk for sløregenskapene en skarpsydd genaker gir oss. Tok igjen litt, men aldri nok. Inn mot mål ble en sjarmøretappe, seilte fra de fleste, igjen, og fikk forsvare lystall og verdigheten.
Det fine oppi dette er jo alle bildene av de flotte konurrenten våre.
Foto av Kevin Torhus og Armand Misund.
Klikk på bildene for stor versjon.
Lar Monsen med speilblankt hav før start.
Rett etter start. Vi smyger oss langs landet, resten ligger igjen.Bjørn Erik Rasmussen, Svein Ølander, Geir Oshaug, Armand Misund, Helge norli.
Svein Ølander og Bjørn Erik Rasmussen.
Bjørn Erik Rasmussen på fordekk.
Kikken.
80 m2 med blodrød duk, fineste genakeren på fjorden.En liten video fra løpet.

Kjemperflott video Armand! Du kommer til å vinne en eller annen journalistpris i år!
SvarSlett